Det er et velkjent fenomen at dagens ungdom er blitt dvaskere og mindre samfunnsengasjerte enn vår kjære tidligere generasjons foreldre og besteforeldre. Tiden da mannfolk hugg tømmer i bar overkropp og drakk tran rett fra flaska er dessverre byttet ut med PlayStation og slibrig brus fra McDonalds. Som den sunne, samfunnsnyttige og staute samlingen vi i Nore Neset Mannskor er, bestemte vi oss en vakker høstdag for å vise våre håpefulle og alle i Os at det faktisk finnes en åndselite i den lille bygden vår.
Med gode hjelpemidler fra glade gamblere fikk vi inn nok midler (dvs. cash) via Grasrotandelen til Norsk Tipping til å reise denne flotte, naturvennlige benken på toppen av Liafjellet. Vi la ut på ferden fra toppen av Moberg med 60 kg benk og 150 kg mørtel en sen høstdag. Det ble en dramatisk og slitsom ferd takket være lett duskregn, glatt underlag og en høstkveld som stadig ble mørkere, men den som trodde det stoppet oss på vår ferd måtte nok bite i det sure eplet. Trygve, Amund og Magnus bar for det meste benken med diverse forskjellige løfteteknikker, mens Martin, Jon og Bjørn bar mørtel og verktøy.
Vel fremme på toppen ble benken satt ned med god presisjon og en delikat solrik plassering ble valgt. Vår kjære Trygve hadde selvfølgelig tenkt på sine frender og delte villig ut en duggfrisk pils til alle oss som var delaktige i denne noble dåden.
Etter at de duggfriske var konsumert og en oppbyggelig samtale om menneskers fordøyelsessystem var unnagjort gikk vi i gang med arbeidet. Bjørn som er forhenværende murer styrte oss andre rundt med jernhånd til hans ønskede fundamentarbeid var ferdig. Nå stod benken der i all sin prakt, klar for å bli tatt i bruk på Nore Neset- dagene som ventet om tre dager.
Den gamle postkassen som tidligere ble donert av mannskoret ble fjernet og erstattet av en ny. Dette grunnet inngraveringen av mange navn som dessverre ikke lenger er medlem av NNMK. På dette tidspunktet hadde vi kommet såpass langt ut i skumringen at det var vanskelig å se hvor vi plasserte apostlenes hester, men vi hadde likevel nok lys i skumringen til å betrakte det fabelaktige arbeidet vi hadde donert til lokalsamfunnet. Jeg tør påstå at hadde ordfører Terje Søviknes observert hva hans bysbarn utrettet denne kvelden, hadde han felt mange stolte tårer. Da gjenstår det bare å takke Trygve, Amund, Martin, Jon, Bjørn og Magnus for innsatsen. Vi håper flere blir med neste gang vi har dugnad for det er veldig hyggelig, sosialt og nattesøvnen blir dobbelt så god med en følelse av å gi.
Med hilsen Amund Vold
